Alle småbarnsforeldre har vært der: tallerkenen med grønnsaker som skyves bestemt bort, grimasene ved nye smaker, og favorittmaten som plutselig ikke "smaker godt lenger". Å ha en kresen liten spiser hjemme kan være frustrerende, men det er også helt normalt. Den gode nyheten er at med tålmodighet, trygghet og lek kan barn lære å like – og til og med elske – nye smaker.

Hvorfor blir barn kresne?

Kresenhet er en helt naturlig del av barnets utvikling. Rundt 18 måneders alder begynner mange barn å vise motstand mot nye matvarer – en fase som er knyttet til økt selvstendighet og skepsis mot det ukjente. Smaksløkene deres er også mer følsomme enn voksnes, noe som gjør bitre smaker (som i grønnsaker) mer intense.

Men det handler ikke bare om smak. Tekstur, farge, lukt og stemningen rundt måltidet påvirker også hvordan barnet forholder seg til mat. Derfor er det viktig å se på hele måltidsopplevelsen – ikke bare hva som ligger på tallerkenen.

Små steg mot nye smaker

Å endre et barns forhold til mat skjer ikke over natten. Her er noen konkrete tips som kan gjøre reisen litt lettere – og mer lystbetont:

1. Gjør det trygt og forutsigbart

Et barn som føler seg trygg, tør å utforske. La måltidene være rolige og hyggelige uten press. Unngå trusler eller belønninger knyttet til mat – det kan skape negative assosiasjoner.

2. Gjenta, gjenta, gjenta

Forskning viser at barn kan trenge å bli eksponert for en ny matvare 10–15 ganger før de aksepterer den. Ikke gi opp etter første (eller femte) forsøk. La barnet se maten, røre ved den og lukte på den, selv om det ikke smaker.

3. Involver barnet

La barnet være med og lage maten, velge grønnsaker i butikken, eller dekke bordet. Når barnet får eierskap til måltidet, øker nysgjerrigheten og lysten til å smake.

4. Lek med maten

Ja, du leste riktig! For kresne barn kan det å leke med maten faktisk gjøre det lettere å bli kjent med den. Lag morsomme figurer av frukt og grønnsaker, bruk fantasien og gjør mat til en opplevelse.

5. Bland nytt med kjent

Introduser nye smaker i kombinasjon med favoritter. Hvis barnet elsker pasta, prøv å legge til små biter av en ny grønnsak i sausen. Eller server en kjent rett med en ukjent dip ved siden av.

6. Spis sammen

Barn lærer gjennom observasjon. Når de ser deg spise og nyte maten, blir de mer åpne for å gjøre det samme. Ikke lag egne "barnemenyer" – la barna få være med på familiemåltidet.

7. Ha tålmodighet (og humor!)

Kresenhet går som oftest over. Noen barn trenger bare tid og trygghet, mens andre trenger mer struktur og variasjon. Prøv å holde humøret oppe – også når brokkolien igjen blir avvist med et bestemt nei.

Når bør man være bekymret?

For de aller fleste barn er kresenhet en forbigående fase. Så lenge barnet vokser normalt, har energi og får i seg mat fra ulike matvaregrupper i løpet av uken, er det sjelden grunn til bekymring. Men hvis barnet har svært begrenset kosthold over lang tid, går ned i vekt eller viser tegn til spiseangst, kan det være lurt å kontakte helsestasjonen eller en ernæringsfysiolog.

Matglede som mål

Målet er ikke at barnet skal elske alt – men at det skal tørre å prøve. Ved å bygge opp positive måltidsopplevelser, legge til rette for trygg utforsking og vise at mat er gøy, legger du grunnlaget for et sunt og godt forhold til mat som varer livet ut.

Husk: En nysgjerrig smaker vokser frem i sitt eget tempo. Og med litt tålmodighet og en dæsj kreativitet, kan selv den mest kresne lille munn bli en matutforsker!